Antarktis 2013. Del 2. Over Drakestredet.

Etter avgang fra Ushuaia bar det altså østover gjennom Beagle Channel, der vi hadde selskap av denne en stund :

Vi holder imidlertid større fart, og etter en stund forsvinner den bakover.

 Vi passerer en seilbåt, som er det siste vi ser av liv på det sør-amerikanske kontinentet.


 Og etter det er det bare hav.......


...både forut....

...og akterut.


Kvelden kommer, og vi spiser middag i den øvre restauranten; den er ikke så formell :-)
Mette og fornøyde går vi til køys i vår flotte lugar som jeg dessverre ikke har gode bilder fra.


Morgenen etter våkner vi til litt bølger, og vi velger å spise frokost i restauranten nede,
bølgene merkes mindre her nede, men de synes godt gjennom vinduene:




Skipet vi er på heter altså "Le Boreal" og er en av nå 4 søsterskip, eid av franske Ponant Cruises.
Le boreal er den eldste av disse, bygd i Ancona i Italia i 2010:


Det er kapasitet til 264 passasjerer om bord i 2-sengs lugarer, og alle lugarer er utvendige.
På cruise til Antarktis er det i midlertid i henhold til Antarktistraktaten kun lov å ha med 200 passasjerer, så det er veldig god plass om bord.
Denne traktaten måtte vi for øvrig signere før vi fikk lov å komme i land i Antarktis.

Det er alle tenkelige fasiliteter om bord; 2 restauranter, 2 barer, butikk, trimrom,
kinosal, spa og svømmebasseng:

Svømmebassenget var tomt da vi var om bord,  men er nok flittig brukt på andre destinasjoner og andre tidspunkt av året. Skipene seiler jorda rundt alt etter sesong, og Le Boreal var blant annet i Stavanger sist sommer på tur til Arktis.


Under overfarten over Drakestredet ble vi oppfordret til å holde utkikk etter isfjell,
og den som oppdaget det første isfjellet skulle få en liten premie.

Det ble ikke oss, men det første isfjellet som dukket opp var litt av ett syn for oss
som aldri har sett slike før:


Og etter hvert dukket det opp flere isfjell:


 Det ene rarere enn det andre:

Og omsider dukket det også opp land i form av øyer, i bakgrunnen bak isfjellet her.



På vårt cruise var det med flere såkalte naturalister, altså mennesker med særlige kunnskaper innen hver sine felt innen naturen. Det være seg dyr, planter og fugler.
Hver dag på cruiset var det en av disse som holdt foredrag i kinosalen angående det vi kom til å oppleve neste dag. Veldig interessante og lærerike foredrag.
Disse naturalistene, som også fungerte som guider, fikk også skrive blogginnlegg på rederiets hjemmesider. Så som HER fra Rick Price og HER fra Simon Cook.

Det var også med en egen "iskaptein" som holdt foredrag om iskappen i Antarktis
og om kalvingen fra isbremmene og isfjella som kalvingen produserer.
Iskapteinen var også alltid på broa når vi seilte i farvann der det var isfjell eller tykkere sjøis.


Her ser vi skipets kaptein, Patrick Marchesseau som forteller hvor vi skal,
og vi får oss en overraskelse:

Den egentlige seilingsplanen for turen innebar Weddelhavet mot slutten. Her var det imidlertid for mye is til at vi kunne komme inn. Dermed ble det bestemt at vi heller skulle gå lenger sør på vestsiden av den Antarktiske halvøy, helt ned til Murphy Bay, sør for den sørlige polarsirkelen:

Murphy Bay ligger nede til venstre, like under den den røde streken som er den sørlige polarsirkelen.


Så, endelig, tidlig mandag morgen den 11 februar 2013, etter to og en halv dag til sjøs,
dukket denne meldingen opp på TV-skjermen på vår lugar:

Vi skal i land i Murphy Bay. Vi tilhører rød gruppe, og skal avgårde allerede klokka 07.15.


Etter en tidlig frokost titter vi ut fra lugaren og får se at mannskapet setter ut Zodiac gummibåter
som vi skal bruke under landsettingen:



Janne er spent på hva vår første dag i Antarktis vil bringe.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Her kan du skrive innlegg til oss !